strawberryblond

Noe så fantastisk!

Daphne Guinness i Natacha Marro sko.

<3



Jeg leser mange blogger. Mange.

En av mine desiderte favoritter er Nini Nguyen's blogg http://ninistyle.net
Nini Nguye'n er creative director hos klesmerket Nha Khanh.
Hun har en fantastisk stil, og hun har et klesskap man bare kan drømme om.



En gang. EN GANG.

En gang skal jeg innrede en leilighet med de vakreste av de vakre ting!

Arne Jacobsen - Svanen

Børge Mogensen - 1798

Charles Eames - RAR Rocker

Jeremy Cole - Aloe Blossom Pendel

Jieldé Lyon lamper. <3

Jørgen Høvelskov - Harpen

Jørn Utzon - Opera

Poul Henningsen - Koglen

Poul Henningsen - Vintergækken

Poul M. Volther - Corona

Ray & Charles Eames - DAR

Ron Arad - Tree Light

Simon P. Henningsen - Tivoli Pendel

Thomas Pedersen - Stingray



Tolomeo Faretto lamper.

V.G. Jimenez / Enrico Franzolin - Big Bang

Verner Panton - Relaxer

Verner Panton - Moonlamp

Verner Panton - V.P Globe



Enkelt og greit.
Det er noe med Italienske menn.
De har en egen sans for stil.
Uansett alder, uansett årstid.
Det er noe med italienske menn.



(Alle bilder er (selvfølgelig) hentet fra http://thesartorialist.blogspot.com/ )

Jada. Her kommer det litt om enda en bok jeg har lest nå i det siste.
Denne gangen er det Nina Garcia's "Little black book of Style".



En morsom og lettskrevet bok, om hvordan man skal omfavne sin egen stil, og ikke følge trendene.
Gir gode tips om hva som er essensielt i en garderobe, hvor man burde skeie ut, og hva man aldri skal bruke til gitte anledninger.
Slutten av boken er dedikert til store designere, som sier hva de mener stil er, og hva som gjør at en kvinne har stil.
Jeg er veldig glad i sitatet jeg brukte i mitt forrige innlegg, og skriver det like så godt en gang til:

""Every time I see a woman with the 'it bag' du jour I do not envy her; I pity her, the poor thing. She just dropped ten grand to look like a wannabe. The 'it bag' is something I will never understand. Why would someone want to carry around a bag that advertises 'fashion victim'?
It's like carrying around a white flag of surrender - a rather expensive white flag of surrender, usually made of black leather. The 'it bag' is not going to set your wardrobe apart or make any unique style statement, and the bag is where you should have a little fun. Find one in red or patent leather - anything that speaks to your style and doesn't make you look like a lemming. Lemmings are not cute."

In your face!

Jeg har startet den evige jakten på å finne den perfekte vesken.
Som et godt utgangspunkt tar jeg med meg denne notisen fra Nina Garcia's "The little black book of Style":

"Every time I see a woman with the 'it bag' du jour I do not envy her; I pity her, the poor thing. She just dropped ten grand to look like a wannabe. The 'it bag' is something I will never understand. Why would someone want to carry around a bag that advertises 'fashion victim'?
It's like carrying around a white flag of surrender - a rather expensive white flag of surrender, usually made of black leather. The 'it bag' is not going to set your wardrobe apart or make any unique style statement, and the bag is where you should have a little fun. Find one in red or patent leather - anything that speaks to your style and doesn't make you look like a lemming. Lemmings are not cute."

Denne notisen gjør nok ikke letingen noe særlig enklere, men jeg vil forhåpentligvis ende opp med en veske som ikke alle andre har.

_____________________________________________________

Noe som ikke er like vanskelig å jakte på er sko...

Jeg har lenge siklet på et par Alexander Wang sko, og når de dukket opp på tilbud hos www.theoutnet.com så klarte jeg ikke helt å la vær.
Så, velkommen hjem kjære Anabela!

Når jeg først var i gang, kunne jeg jo heller ikke la et par klassiske Michael Kors pumps gå fra meg.
De er enkle, men samtidig litt spesielle.

Så, da mangler bare den perfekte vesken, til å komplementere de perfekte skoene.
DETTE kommer til å ta tid.

"Natta. Glad i deg mamma" sier hun, legger armene rundt nakken min, og klapper meg trøstende på skulderen.

Hun har begynt med det i det siste - min lille løve.
Når hun gir en klem, klapper hun meg trøsende på skulderen.
Og da banker mammahjertet ekstra hardt.

Og der var vi i gang med ny bok.
Selvfølgelig (!) også dette om motebransjen.
Nå er det Tim Gunn's "Gunn's golden rules" som leses.
Den omhandler til en viss grad de samme emnene som i Kelly Cutrone's bok, men fra en veldig annen synsvinkel.

Det er spennede og interessant å lese hvordan Tim Gunn virkelig går til "angrep" på de store navnene innen bransjen, som Anna Wintour og André Leon Talley.
Jeg visste det var mye divanykker i denne bransjen, men etter å ha lest noen kapitler i Tin Gunn's bok, må jeg si jeg er overrasket over hvor ille det faktisk er.

"I was at Peter Som's show at the Metropolitan Pavilion on West Eighteenth Street. It was held on the fifth floor, and there was one large freight elevator. Knowing Anna (Wintour) was a Peter Som fan and knowing she famously dislikes riding elevators with other people I thought "How will she ever get down?"
I didn't have a seat so I was standing coincidentally, in a place where I could see Anna sitting in the front row with a bodyguard on either side of her.
An announcement is made - "Ladies and gentlemen, please uncross your legs" - which they do so the people in the front row won't accidentally trip the models walking by them and so the photographer's shots aren't obscured. Anne is the only one who doesn't uncross. Her foot's sticking out there ready to put some unsuspecting model into the hospital. But anyway , the show ends. The models survive.
And as the lights come up, bam, Anna's gone!
I was there with a colleague from Parsons, and we had been discussing the wlil-she-or-won't-she-take-the-elevator question, so we ran over to the elevator bay to see if Anna would deign to get on.
She wasn't there.
Then we looked over the stairway railing. And what did we see but Anna being carried down the stairs.
The bodyguards made a fireman's lock and were racing her from landing to landing.
She was sitting on their crossed arms.
I ran over to the window to see if they would put her down on the sidewalk or carry her to the car lke that.
They carried her to the car.
And I thought : I will never forget this."

Da er jeg ferdig med å lese Kelly Cutrone sin bok "If you have to cry, go outside. (And other things your mother never told you)".

Den innfridde så definitivt mine forventinger.
Har du drømmer og aspirasjoner om å bli en suksessfull kvinne, uansett yrke, så er dette boken for deg.
Den tar for seg, på en lettlest og humoristisk måte, stigmatiseringen kvinner kan bli (og blir) utsatt for i arbeidslivet idag.
Nå er det nok stor forskjell på hvordan det er i New York kontra i Oslo, men det er spennende å lese uansett.
Om en kvinne kommer seg til en maktposisjon i et firma, er det jo en selvfølge at hun har ligget seg til denne stillingen? Ikke sant?
Og er man en konsekvent og bestemt leder som kvinne, er man jo automatisk en bitch?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, så blr kvinner med drømmer og ambisjoner sett på med andre øyne enn menn med ambisjoner. Innrøm det.
Og det  verste er, at de som er kjappest ute med å dømme en kvinne på vei oppover, jo det er nettopp andre kvinner.
Vi er så lite støttende og behjelpelige mot hverandre, at man kan bli dårlig bare av tanken.
Hvem er først ute med å slenge med leppa om en annen kvinne får sukksess? 
Jo , det er nettopp andre kvinner.
Hvorfor er det slik?
Hvorfor må vi sette ut rykter, være missunnelige og sjalu?
Hvorfor kan vi ikke støtte hverandre? Hva er det som gjør at kvinner alltid må knive om "førsteplassen"?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det fortsatt vanskelig for kvinner idag å oppnå de aller høyeste (og tøffeste) stillingene.
Hvorfor kan man ikke da hjelpe hverandre, isteden for å bryte hverandre ned?

 (Og joda, jeg ser at dette kan virke veldig "OTTAR", men det er virkelig ikke det. Det er observasjoner gjort av både meg og bekjente. Jeg ser og at det var godt dette ikke ble plublisert igår, da det nok hadde vært i overkant mye å komme med på kvinnedagen...)

En fantastisk søndag.

Kakao og kunst. <3